Personligheten vår er en komplisert størrelse med mange ulike faktorer som trekker oss i ulike retninger. For å skape en følelse av sammenheng og forutsigbarhet i konglomeratet av insentiver i et menneske, er vi utstyrt med et såkalt narrativt selv. Det vil si et selv som forteller historien om hvem vi har vært og hvordan det henger sammen med den vi er i dag og hva vi kan forvente oss i morgen. Med andre ord er mye av livet vårt styrt og formet av historiene vi forteller om oss selv. Noen vil gå så langt som å si at vi er mytene vi forteller om oss selv.
I dagens episode skal jeg se litt på dette narrative selvet, som altså forteller vår historie, og disse historiene blir også fortalt til andre. Noen mennesker forteller om seg selv og sine utfordringer og høster empati, omsorg og medfølelse, mens andre kan fortelle om sin ulykke og kun møte antipati fra andre. Kan det hende at det er måter å fortelle om seg selv på som er lang mer hensiktsmessige enn andre? Kan det tenkes at det er noe med kvaliteten på den enkeltes fortellerstemme som enten styrker relasjonen til andre eller skaper avstand?
Kan det tenkes at forholdet mellom selvmedfølelse og selvmedlidenhet kan kaste lys over denne forskjellen?
Her kommer et lite utdrag fra psykologisk.no som skriver om selvmedfølelse og selvmedlidenhet.
Både selvmedfølelse og selvmedlidenhet handler i bunn og grunn om hvordan vi forholder oss til motgang og lidelse. Effekten av de to tankemåtene er derimot vidt forskjellig.Selvmedlidenhet tapper oss gjerne for krefter og skaper en opplevelse av å være isolert og frakoblet. Selvmedlidenheten sier:
«Jeg», «meg» og «min» er altså selvmedlidenhetens credo.
En slik selvfokusert oppmerksomhet kan fyre opp under følelser av sinne, bitterhet og resignasjon. Det kan også gjøre det vanskeligere for andre mennesker å komme i posisjon til å hjelpe. Hvordan kan man vel forstå noen som ikke ønsker å gjøre seg forstått?
Selvmedfølelsen er derimot forbundet med det stikk motsatte tankesettet, altså at lidelse er et fellesmenneskelig fenomen som knytter oss tettere sammen. Selvmedfølelsen sier:
En slik tankegang kan forvandle en vond situasjon til å bli en anledning for å koble seg på felleskapet. Det er en motgift mot bitterhet, og en mulighet til å transformere noe som er vondt til noe som er vakkert.
Hvis du vil høre mer om den menneskelige personlighet og forholdet mellom selvmedfølelse og selvmedlidenhet, kan du gå til episoden som heter #81 - Myten om meg på mitt mentale treningsstudio. Som medlem får du masse ekstramateriale, ekstra episoder, videoforedrag og lydbøker fra psykolog Sondre Liverød og podcasten SinnSyn. Hvis du finner verdi her på podcasten, vil ha mer materiale hver uke og ønsker å støtte prosjektet, slik at arbeidet med podcasten kan fortsette, er et abonnement på SinnSyns mentale helsestudio av høy verdi.
Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Create your
podcast in
minutes
It is Free