I Libanon finnes det for tiden 625 såkalte Non-governmental organisations, hvorav 83 arbeider spesifikt mot flyktninger. Alikevel blir hjelpen de tilbyr ofte kritisert for å være inkonsekvent, ujevnt fordelt geografisk og med uklare resultater. I mange leire får flyktningene dekket grunnleggende behov som mat, drikke og tak over hodet. Ofte får de lommepenger for å delta i workshops eller mindre prosjekter. Men er dette alt de trenger?
I dette korrespondentbrevet fra Rebekka Handeland treffer vi to personer har en litt annen tilnærming enn den gjennomsnittlige NGO’en. Midlet er film, men målet er å skape tillit og rom for frie uttrykk gjennom tilstedeværelse over lenger tid.
view more