- Klimakrisen forsterker krisene som rammer barna hardest

- Det som gir meg håp, er at hvis vi har politisk vilje – kan vi gjøre mye for barn og unge som vokser opp i dag, sier klimarådgiver Siri Luthen i Redd Barna.

Under klimatoppmøtet i Glasgow gikk Elizabeth Wathuti opp på talerstolen. Den 26 år gamle kenyanske miljø- og klimaaktivisten fortalte om hetebølger og skogbranner som rammer Algerie. Hun fortalte om flom i Uganda og Nigeria og om tørre elver og tapte avlinger i hjemlandet Kenya. Hun ba verden åpne hjertene og handle – for barnas skyld – som har minst skyld i klimakrisen men som må leve med konsekvensene.                       

Verst for barn som allerede har det vanskelig
- Klimakrisen er forferdelig urettferdig. Den rammer generasjoner ulikt. Og den rammer land ulikt, sier Luthen.  

Redd Barna hjelper barn i over 120 land som er rammet av sult, fattigdom, krig og konflikter. Klimakrisen forverrer situasjoner for barn som allerede har det vanskelig.

I høst publiserte Redd Barna rapporten Born into the climate crises. Den viser hvor mye oftere barn født i 2020 vil oppleve hetebølger, tørke, flom, skogbranner og tapte avlinger i løpet av livet, sammenliknet med hva foreldre- og besteforeldre-generasjonen opplevde.

- Barn og unge må bli hørt
- På klimatoppmøtet i Glasgow ble det tatt små steg i riktig retning. Men innsatsen matcher overhodet ikke de krisene vi står overfor, sier Luthen.

Hun og Redd Barna jobber for at barn og unge i mye større grad må bli tatt hensyn til, hørt og inkludert i internasjonalt klimaarbeid.

- Det er deres fremtid dette gjelder. Og barn og unge har gode perspektiver på hva som må gjøres. De vet hva som skjer i deres lokalsamfunn når flommen kommer og bygningene raser. De vet hva som skjer når mor og far ikke kan dyrke jorda. Vi må høre på de som opplever klimaendringene. Og da har barn og unge viktige stemmer, sier Luthen.